På tur med glade fotoentusiaster

Da undertegnede klarte å beregne litt dårlig tid til å ta bussen til Tossa de Mar med uventet billettstyr inkludert, ble ventetiden til neste buss omgjort til parktur/fotoshoot med hennes positive og fleksible fotovenner! Sted: Arc del Triomf og Parc de la Ciutadella (neste innlegg). Hermoso!

Arc del Triomf sto ferdig i 1888 som en del av Barcelonas første internasjonale utstilling, Exposición Universal de Barcelona. Jeg leste på Wikipedia at det på en av steinene står følgenede: Barcelona rep les nacions ("Barcelona welcomes the nations"), så TA-TA! Velkommen, kjære norske venner! Syns i grunnen denne er litt koseligere enn Triumfbuen i Paris (bygd tidlig på 1800-tallet), selvom den kanskje er en smule inspirert av den.. Triumfbuen i Paris er hvit; denne er ganske enkelt bygget i rød murstein.

Fin(ny) gutt :) (min!) Bakgrunnen er selveste Triumfbuen! Slå den!

Hanne Kristin! Kaffeglad bergenser og bovenninne gjennom et år!

Øystein. Alltid en kommentar på lur. Eller en lur kommentar.

Skrivemåten "Arc del Triomf" (mot spansk "Arco de Triunfo") er forøvrig katalansk, som de snakker over hele Catalunya, som Barcelona er en del av. Det ligner en blanding av spansk og fransk, noe som ikke er overraskende i og med at Catalunya i nord grenser mot Frankrike. Det er særlig eldre innbyggere i Barcelona som snakker katalansk. Gjerne til deg. Så da er det bare å gjette hva de sier, svare høflig på spansk (som de absolutt forstår), og kanskje, for høflighets skyld sagt "merci" dersom det passer inn, i stedet for "gracias".

Det blir mange bilder med fire kameraer, men da er det desto flere minner man faktisk husker! :)

Så det så!

Silje møter Blekkulf

Som noen vet, har jeg en utrolig fascinasjon (det er litt tilfeldig at dette ordet dukker så ofte opp hos meg, og har ingenting med tidligere påvirkning å gjøre ;)) for rare dyr. Defor dro jeg og Finny, da han var på besøk hos meg i påska, på Barcelonas akvarium!! Der er det mye rart, ikke minst denne blekkspruten.

Jeg prøver som regel å få kontakt med dyrene, dvs framprovosere visse reaksjoner, og det lyktes jeg med med denne blekkspruten :) Redigeringsprogrammet på pcen funka ikke, men sjekk særlig fra ca 55 sekunder og utover. Da blir det action!

Legg ellers merke til pusterøret til blekkspruten! (Jeg kaller det bare pipa.)

Ikke så støvete som man skulle tro...

Ofte liker vi kanskje å se på oss selv som den mest siviliserte og smarte sivilisasjonen som noen gang har levd... Andre vil hevde at mennesker er de samme til alle tider, bare at de må tilpasse seg det samfunnet de er en del av... Uansett, jeg ble svært fascinert av å gå på Historisk museum i Barcelona, som viser gamle ruiner, kunst og bruksgjenstander fra over 2000 år tilbake i tid! Og det slår meg at disse folkene var svært avanserte! Ikke bare var de sykt detaljerte i kunst og utskjæringer og alt mulig, men de hadde fiskefabrikker og vinlagre med avanserte kanalsystemer og tekniske løsninger bygd for effektivisering. Og det er ikke vanskelig å lese de ruinene heller; kanalsystemene er tydelige, tønnene brukt til oppbevaring av fisk og vin er der fremdeles.

Kameraet mitt gikk dessverre tom for batteri ganske tidlig, så har bare noen få bilder under. Har dessuten funnet ut at jeg ikke har tid til å redigere alle bilder før jeg legger dem ut, så heretter får dere - og meg selv - tåle en smule enklere kvalitet på bloggen... Ok, nok snikk-snakk...!

Her er noen av ruinene. Akkurat dette vet jeg ikke helt hva skal forestille, men det andre var lettere å skjønne seg på. Forresten - et sted gikk vi forbi et nyyyyydelig mosaikkgulv! Er det bare meg som har en forestilling om at de bare hadde det mest nødvendige i husene, som jordgulv?

Den fine gutten er ikke en del av utstillingen, men min helt egne kjæreste, som dessverre ikke fikk så mye av spotlighten i museet som han fortjente, i alle fall ikke på dette bildet.

Nydelig servise å ha i skapet! Jeg blir såå fascinert av alle detaljer, og på hvor perfekt de er dreid! Maskinproduserte standardtallerkner kan ikke måle seg! Syns også det er fascinerende at de har funnet fatene i såpass god stand at det bare var å lime dem sammen igjen. Noen av skålene var også hele (!) - ikke verst etter å ha ligget et par tusen år i jorda!

Jeg forelsket meg helt i disse to bystene, som var plassert ved siden av hverandre på museet. De var så vakre og detaljerte... Jeg lurer på hvem som er avbildet, og hvorfor akkurat de ble avbildet... Kanskje betydde de veldig mye for samfunnet, eller kanskje var de rike mennesker med råd til å få laget sin egen byste.. Hvem vet? Museet gav ingen ledetråder.


Det var det jeg fikk vist fram! Vil du se mer, finner du museet rett ved Plaça de Rei i Barri Gotic (om jeg ikke husker feil...).

Missing moments in Barcelona...

... men mange av de tingene som jeg ikke har fått med her, går det an å få smakebiter av på Kulturakademiets blogg fra Barcelona. Jeg var på den først nå i dag, og oppdaget at jeg jammen meg dukker opp på flere bilder, både fra Sagrada Familia, Cosmo Caixa, Semesterstart-innlegget, Første helg i Barcelona-innlegget, og Byvandring-innlegget. Ellers er det en fin blogg for å få litt flere smakebiter fra Barcelona som jeg (foreløpig) ikke har fått med her, men der jeg har vært... F.eks. stranda, Picasso-museet, historisk museum, Parc de Ciutat Della, +++.

Bildet over er det Iselin som har tatt, og er fra Plaça Catalunya.

PS: For de som lurte - det er IKKE fint og varmt vær i Barcelona nå. Bildet over er tatt for flere uker siden, da vi trodde at sommeren var like rundt hjørnet. Men nei. 12-15 grader, overskya og vind. Og litt sol innimellom. På meteorologisk institutt kalt skiftende skydekke og lett bris. Passer ikke for å gå på stranda.

Det var værmeldinga for i dag. For fortsatt oppdateringer, ikke baser deg på denne bloggen. Her blir det bare prat om været når jeg går tom for ting å si.

(og nå gikk jeg til og med tom for det.)

Hummer og kanari!

Etter et godt stykke påskeferie med et lite stykke Norge på besøk, går jeg inn i min siste måned i Barcelona. Tida har gått fort, men har fått sett og opplevd masse, og tatt mange fine bilder som kanskje en dag ser dagens lys her på bloggen eller i et album ett eller annet sted... Noen dukker imidlertid opp her og nå i dette innlegget! :)

Før påske var jeg på bytur med Iselin, og da gikk vi forbi disse chicksa i en trang liten gate på vår vei for å finne en kafé. (Dette er kanskje det nærmeste jeg noen gang kommer en moteblogg ;) )

Litt senere kom vi over dette synet! Det er mange gatekunstnere i Barcelona, som i andre storbyer, men denne engelen var kanskje litt utenom det vanlige? Kanskje var oppdraget litt byfred på jord - hun gjorde i hvert fall ikke så mye utav seg. Senere på dagen så vi henne luske ut av gamlebyen med vingene under armen... Dagens englegjerning utført.

Mer engler. Iselin kvapp til da hun var nærme nok til å se at det var englehoder på gatelyktene. Vi fikk oss en god latter da ja :)

Vi var også innom Barcelonas store matmarked, plassert midt på La Rambla, og kjøpte smoothie til 1 € og litt nøtter til snacks. En fargerik opplevelse av frukt, ost, kjøtt, fisk, egg... Og alt veldig fint og delikat satt opp. Me like! Påskestemningen varer ved.

Et stykke lek.To nydelige afrikanske unger, en gutt og en jente, sprang etter hverandre med gassballongene hengende etter seg på Placa Catalunya. Etter at dette bildet ble tatt, satte gutten gassballongen sin fast i gjerdet vi satt med ryggen inntil (se under), men en mann type hippie light kom ham straks til unnsetning.

Iselin nyter sol og muffins.

Birdie birdie sitting on the strømledning. Hvor sitter du?

Så innholdsrik kan en dag være :) Just keep your eyes open.

Street art

Det øyeblikket det går opp for meg at jeg elsker gatelykter. 

...

I hvert fall de med blomster og prinsessekroner.

..

.

Calçotada: Velkommen til purrefest!

Ingenting er bedre når man er utenfor fedrelandet enn å få oppleve noe av det virkelig lokale i den kulturen man kommer til!! Lørdag var en sånn dag, da Kjersti (venstre) inviterte meg med på Calçotada sammen med noen venner av henne. Calçotada er altså navnet på en type purreløk som visstnok bare dyrkes i Catalunya, og hver vår inviteres det til purreløk-fest! "Purreløken" grilles og spises med en spesiell salsa, og serveres med pølse, bakt potet, brød, tomat... Det beregnes ca 15 "purreløk" per person! Calçotadaen pakkes ganske enkelt inn i avispapir :)

Purrefesten var i Carrer de Mozart, i Gracia-området. På veien gikk jeg blant annet forbi Carrer de María og Carrer de Jesús, hehe :)

 Calçotada-festen hadde et enkelt preg, men god stemning!

"Purreløken" grilles svart, men det ytterste laget tas lett vekk med litt øving og god teknikk :)

Nesten bare katalanere og et hipt preg. Loved it!

 Vanligvis deler de ut "smekker" og hansker, men ikke denne gangen.. Så det var bare å glemme spisemanerene, og prøve å unngå å søle på klærne...

Kjersti skulle egentlig lese interkulturell kommunikasjon denne dagen, men fant ut at det var bedre å gjøre litt feltarbeid ;)

Noe av det mest eksotiske jeg har opplevd på lenge! Nesten som første gang jeg spiste komper (eller var det komler?) med bacon og SUKKER!

Om det var godt? JA!!!

En liten sykkelhistorie

Barcelona er en fin by å sykle i, selv om jeg ikke har syklet noe selv. Det finnes egne bysykler som du kan bruke - dersom du er fastboende. Folk betaler da en liten sum, og får bruke syklene hele året. Siden byen skråner svakt mot sjøsiden, er det derfor mest fristende å sette seg på en sykkel øverst i byen og så suse nedover. Derfor finnes det egne sykkel-biler som på kvelden frakter sykler fra nederst i byen til øverst - slik at de neste som vil suse nedover fortsatt finner en sykkel neste morgen. 

Ellers kan man leie sykkel for en tid dersom man ikke er fastboende, men det akter jeg ikke å gjøre, siden jeg bor ganske langt opp i byen ;)

Bildet er forøvrig fra en av smågatene i gamlebyen.

Hvem er så denne karen?

Da jeg skrev om Plaça de Sant Felip Neri i forrige innlegg, ble jeg nysgjerrig på hvem denne Sant Felip Neri egentlig var. Men så gikk jeg meg vill i Google-jungelen, og Sant Felip Neri gikk i glemmeboka. Så kom jeg plutselig på ham igjen, og har nå fått meg en ny helt!

Født av velstående foreldre i 1515 i Florence, Italia, fikk Felip Neri en god utdannelse og oppdragelse. Som 18-åring ble han sendt til onkelen sin i San Germano for å hjelpe ham med forretningene. Foreldrene håpet han etterhvert også kunne arve onkelens formue, men sånn ble det ikke.

"Philip had a conversion. He no longer cared for things of the world, and chose to relocate to Rome in 1533." (Wikipedia)

Så unge Felip dro til Roma, der han studerte, og begynte ikke lenge etter å hjelpe syke, fattige og også prostituerte. Dessuten: "in 1538 he entered on the home mission work for which he became famous; like Socrates he travelled throughout the city, seeking opportunities of entering into conversation with people, and of leading them on to consider the topics he desired to set before them."

Da var han 23 år gammel.

Ti år senere grunnla han et større arbeid for å hjelpe fattige pilgrimsreisende som kom til Roma, samt folk som var for friske for sykehus, men for svake enda til å jobbe. Tross mye elendighet rundt seg, var han humoristisk innstilt. "He considered a cheerful temper to be more Christian than a melancholy one, and carried this spirit into his whole life: "A joyful heart is more easily made perfect than a downcast one.""

Ikke middelalderhumør på denne mannen!

Felip Neri gjorde ikke noe stort nummer ut av seg. "He looked like other men ... he was emphatically a modern gentleman, of scrupulous courtesy, sportive gaiety, acquainted with what was going on in the world, taking a real interest in it, giving and getting information, very neatly dressed, with a shrewd common sense always alive about him, in a modern room with modern furniture..." (Frederick William Faber)

Neri var opptatt av enkeltmennesker, og brukte masse tid på å samtale med folk. Han mente dessuten at munkesystemet aldri kunne bli den type kristendom Bibelen snakket om; man trengte noe som kunne bety noe for og være med på å forandre samfunn og enkeltmennesker, noe som ikke akkurat kunne skje når man isolerte seg.

38 år gammel ble Neri ordinert til diakon og prest av den katolske kirke, og grunnla senere et slags institutt/misjonsbase der forkynnere/folk som drev med forskjellig misjonsarbeid i Roma, samlet seg  for å be, synge, lese fra Bibelen, kirkefedrene og martyrene, samt diskutere forskjellige spørsmål. Dette dannet senere grunnlaget for en egen kirke, the Congregation of the Oratory, hvor Neri, ganske motsatt av det katolske systemet med paven på toppen, mente at hver kirke skulle styre seg selv.

Historien er lengre, inspirerende og interessant, og kan leses mer utfyllende andre steder. Kan jo nevne at Neri også vurderte å dra til India som misjonær. Vennene hans mente imidlertid at det var mer enn nok av arbeid å gjøre i Roma, så han ble likevel igjen, og døde der, nesten 80 år gammel. Han pensjonerte seg aldri, men holdt på med arbeidet sitt inntil dødsdagen.

Tenk at slike historier kan skjule seg bak et enkelt navn, en enkel plass og en enkel statue!

Jeg blir inspirert!

(All informasjon og alle sitater er hentet fra Wikipedia.)

Arr etter Franco

I en fredfull lomme i Barcelonas hjerte, Ciutat Vella, ligger Plaça de Sant Felip Neri. Plassen er svært billedskjønn med en fontene i midten, et stort tre, en barokk kirke fra 1752 og sjarmerende bygninger rundt. Både filmene Perfume og Vicky Cristina Barcelona har filmet noen av scenene her. (Jeg så etterpå at jeg ikke fikk med fontenen på noen av bildene, men det har derimot disse, med et bilde som fanger opp den nydelige, men samtidig litt triste atmosfæren som omslutter plassen). 

Plassen har nemlig en utrolig trist historie. Tidligere var en av bygningene ved plassen en barneskole, og skolebarna brukte plassen til skolegård. Under den spanske borgerkrigen ble Barcelona bombet, og skolebarna søkte ly inne i kirken (over). Men kirken ble bombet, og 42 mennesker, de fleste barn, mistet livet da taket på kirken brøt sammen. Bombinga var så kraftig at i hvert fall en av bygningene rundt raste helt sammen.

I dag gjenstår arrene, men det er faktisk bare fem år siden (2007) at det ble satt opp en minnetavle for å fortelle hva de skyldtes. Franco regjerte fram til 1975 (da han døde), og landet ble på forunderlig vis til et demokrati under kong Juan Carlos I, men med en tankegang om å la fortid være fortid og komme seg fortest mulig videre. Lucy, som jeg bor med, sier at mange spanjoler, av samme grunn antar jeg, verken studerer spansk kultur eller historie; det er så mange ting man helst vil glemme. Men med tanke på minnetavlet, holder kanskje tankegangen på å endre seg nå.

Plaça de Sant Felip Neri er litt vanskelig å finne, men bruker man kart eller turguide, finner man fram til slutt. (Tips: Travelbar tilbyr gratis og veldig bra guida turer til fots rundt om i Barcelona, blant annet i Barri Gòtic der Plaça de Sant Felip Neri ligger. Turene anbefales! Guidene jobber for tips.)

Minnetavlen fra 2007 til venstre i bildet. Den andre "minnetavlen" ("Always remember...") kan så vidt skimtes på en av mursteinene til høyre. Ellers er det Iselin, Kajsa, Maria og Jonas som står for de mer moderne, livaktige og fargerike innslagene i bildet ;)

Huset med det rare i

Gammelt og modern...ista

 

Man kunne hatt mange bilder under denne overskriften. Men bare for å illustrere. Disse bygningene ligger så og si rett overfor hverandre. Barcelonas katedral har røtter tilbake til 400-tallet, i 1298 sto en romersk katedral ferdig, mens fasaden er fra 1800-tallet...

Rett overfor (eller egentlig litt lengre opp i gata), ligger Arkitekthøgskolen, eller noe i den duren. "Fasaden" her er en skisse tegnet av Picasso.

Still under construction

Barcelonas kjennemerke står kanskje ferdig i 2026 - dersom katedralen får nok besøkende til å finansiere byggingen. Da er det gått 100 år siden mesterarktitekten Antoni Gaudí døde etter å ha blitt påkjørt av en trikk, i tiggerklær for å - ja - finansiere byggingen av samme bygg. Sagrada Famìlia er det merkeligste byggverk jeg har sett; helt fantastisk, fantasifullt, nydelig... og på samme tid overveldende og nesten stygt. Under borgerkrigen ble flere av Gaudís tegninger og modeller ødelagt og brent; derfor står nyere arkitekter for deler av kirken, noe som har resultert i en ganske tydelig stilblanding.

Julefasaden er den eldste fasaden, ferdig av Gaudí selv i 1904. Gotisk og grottelignende, og (nesten) alltid den fasaden du vil se avbildet.

Ei venninne fortalte meg at Gaudí så for seg at det om noen år ikke kom til å gå så mange i kirken. Derfor bestemte han seg for å vise hele evangeliet på utsiden av kirkebygget, fra Jesu fødsel til Jesu død og oppstandelse. Flere hendelser fra Det Gamle Testamentet har også fått skulpturform. Ganske kult og framsynt, syns du ikke?

Pasjonsfasaden, som viser hendelsene før, under og etter Jesu korsfestelse, er tegnet av Josep Subirachs, og sto ferdig i 2002. Veldig annerledes enn Gaudís gotiske kruseduller, men for vår tid med store, tydelige og tabloide overskrifter som skreller bort alt overflødig, passer det kanskje?